Anaximenes er elev og venn av Anaximander: Han er enig. Men han kommer frem til at helheten, Altets iboende
oppførsel er utvekslingen. Tydelig balansert utveksling, og at alt ikke bare er kvalitativt, men at det derfor også er kvantitativt. Han viser
dette ved å blåse med åpen og knepen munn som gir henholdsvis kald eller varm luftstrøm, altså fysisk kvalitativ endring som kvantitativt.
Parmenides væren og virkelighet, Xenofanes høyere gudsbegrep som dette alt, Pythagoras om at alt er tall, og bevegelses-summen konstant, Empedokles kraft, motkraft
Heraklits Forandrings-prinsipp-søken. Anaxagoras; At verdensfornuften, en form som har logos-prinsipp, skiller ut forskjell, og
vår fornuft egenskap er å se forskjell på det forskjellige, at alt er sirklende overganger med litt av alt i seg.
Demokrit, atomer, sjels-atomer, rekkefølgene, evig bevegelse, tom-rom; De fleste hellenske filosofer følger opp deler av alt dette: Demokrit, Sokrates, Platon, Aristoteles, Plotin,
Aquinas, Bruno, Spinoza, og gjenkjennes hos Leibniz og Hegel. Leibniz og Anaximander innehar et romtid-produkt, kraft, lignende Einsteins, men Einstein trekker vekk motkraften, og lar den gjelde
som kun definerer kraft lokalt til mot-stridigheter i vårt lokale gravitasjonskraft-rom med tro på at alle krefter er et felles felt. Men det kan være et felles felt også om det ikke regnes verdier kun fra 0 kraft og til verdier vi måler, fordi med full, total kraft, så får vi alle de samme formlene allikevel. Etter dette har fysikere beregnet alt ut fra at kun energi-utvekslingen lokalt mellom det vi finner målbart som det virkelige!
Uvitende om dette som 14-16 åring, så grubler jeg på rom-tid-stoff, kraft og bevissthet, hvorfor er alt, og at hver av disse kan være.
Hvordan kan de være til, bygges, fremstå, virke, som underlag for alt bevisst og fysisk som fremstår inkludert alt vi tror og vet.
Det er jo for fantastisk, både logisk og mystisk. Av troende og ikke-troende rundt meg, så måtte jeg kalle min grubling for Altet
da det handlet om all endring, all verden, væren, alle egenskaper bevisst og fysisk. De fleste jeg kommuniserte med, fremla som regel altfor
reduserte, små modeller, eller interesser i sine verdens-beskrivelser, og var sterk knyttet til enkle tros-modeller, eller enkle natur-
og rom-stoff-tid-modeller. Modellene hadde for store mangler til at jeg kunne forklare min oppfatning kun ved slike modeller.
Mitt Alt, Altet, altså beskrivelse, forståelse, oversikt, måtte byttes med en introduksjons-modell til de andre: Alt, Altet! ble delt
i væremulighet, forandrings-mulighet og altets ingrediens-mulighet: Bevisste og fysiske funksjoner:
Dette gjaldt også vår rom-tid-stoff/energi-kraft-felt-produkt, natur-forståelse, følelser og Bevissthets-egenskaper.
Jeg fant en fellesnevner for de alle: Som et produkt, en kraft-modell: Altet: Den logiske forandringskraften og dens funksjon;
Så innebærer den ved undersøkelse i ettertid alle de tidligere modeller, samt de viktigste data for erkjennelsesteori, vitenskapshypotese:
Altet; En Forandringskraft, en Differensial-kraft: Altet er ingen skole-lære, med mindre man studerer Filosofi og Ide-historie, eller
de gamle lærde filosofiske vitenskaps-pionerer. Derfor oppstår Altet her som en fordypelses-offentliggjøring, og som livssyns-formative
synsvinkler på linje med andre syn. JA! Det er ikke fritt for at denne begynnelse er sterkt farget av mitt syn på saken, som stort sett
er sugd ut av eget bryst i en langsiktig egen bevisstgjørings-prosess som har krevd det meste av mine ressurser fysisk, mentalt og bevisst.
En viss veiledning:
Altet
Fugle-perspektiv – Froske-perspektiv; Å se verden eller Alt ovenfra, eller se verden, Alt, nedenfra. Vi kan enda sterkere si det slik: Å se verden, Altet, utenfra, eller se verden, Altet, innen i fra. Den måten å se det nedenfra, innen i fra, er stort sett ved hjelp av kjente, eller tenkte byggesteiner eller funksjoner liv, natur, det livløse, bevisstheten, følelser og natur, ved å se på kombinasjoner eller handlinger ved hjelp av alt dette, og slik sett finne på, eller avdekke, avsløre slike funksjoner, eller muligheter, umuligheter man tror på om dette, utenom slike funksjoner man vet om sikkert hos alle. Slik at man bygger opp en forståelse eller overblikk for verden, og vi definerer denne utbyggings-forståelsen som Verden, Verdens-altet, væren, alle ting og handlinger, bevisst, naturlig, unaturlig, både mystisk og logisk ved hjelp av slike oversikter. Både religion og naturvitenskap kan ha slik tilnærming til alt det som man kan anta finnes og virker.
Her kan både Gud og/eller Naturen vær den tenkte funksjonsgiver for vår væren, verdens-Alt, også tenkt som galaksen vår, eller flere slike, i Kosmos, som mange også kaller Kaos. Begrep som helheten, enheten, alt sammen, delt eller smeltet sammen som et hele funksjonelt, blir her benevnt som av Gud, årsak, eller som av Natur funksjonelt, årsak, eller en kombinasjon av disse.
Da vi trodde på alle forskjellige former, flere guder, eller andre vesener, demoner, eller ond-god følelse, magi og mystikk tidligere i et stort mangfold, der bevisste og følsomme evner fremdeles var veldig uoversiktlige for oss, så var himmelrom og underverden eventuelt helvete, dødsriket, og sykdommer, noe som ga inntrykk av mange himmelverdener og nivåer, og likedan for underverdeners ofte negative, onde krefter.
Men rikdommen av alt slikt ga oss verdener over og under oss, med overmektige egenskaper hvor skapninger fantes, også som fysiske muligheter, utøvelse, som har fulgt historien frem til i dag, og med den tekniske utviklingen fra 12-1300-tallet, samt Leonardos og Galileis tid, 1500-1650, så eksploderte den tekniske forståelsen, som senere fikk sin revolusjon mellom 1680-1830; Den industrielle revolusjon fra det spede til full aktivitet.
Med dette ble innsikten med elektrisitet, telegraf, gass og bensin, dampmaskiner, tog, skytevåpen, og planer og knep, overført til de oversanselige vesener, eller høyere makter, men av mange tilnærmet som menneskelige paralleller, men på et høyere nivå, som ga både øket gude-status, teosofi, og ufo-himler, mer intelligente teknologiske verdener, himler, kosmos, og som senere har inkludert flere univers i mikrokosmos og makrokosmos, uten samme funksjonelle status i forklaringer, årsak.
Heller en mengdelære og tenkte muligheter, til dels realisert i filmer, en viss tros-innflytelse. Slike verdener egnes også sett både som åndelige verdener og som natur-vitenskapelige alternative fremstillinger. Skapelse eller evolusjon danner her en slags kryssild, men noen ganger forenlige ideer. Noen ser begge deler som funksjoner som kommer sammen, ikke ulikt at sjel og kropp er adskilt, og sjel senkes ned i kroppen.
Denne innenfra, nedenfra-synet. på alt som en stor-vekst av et bevissthets-bilde, omfatter slett ikke væren, endring, egenskap, ingrediensenes oppstandelse funksjonelt med noen som helst klare referanser, fordi de alltid ser fra det forrige til det neste, som årsak til funksjon, i stedefor å forstå det slik at det er funksjonen som driver frem form, egenskap og virkning. Her skylder bare det vi oppfatter som eksisterer på hvem som gjorde hva, ikke på hvorfor noe er eller har som funksjons-basis.
Den andre formen, det å se alt i ett helhets-perspektiv, se alt ovenfra, utenfra, fugleperspektiv, vil i mange tilfeller heller ikke tenke så mye på det heles funksjons-grunnlag, men kan gi ett veldig bredt oversikts-bilde av alt, der man går på innsiden og undersøker forholdene, hva er inne i naturen, inne i bevisstheten, følelsene, i liv, natur, eventuelle verdener og himler som noe i en total samlings-boks.
Man kan finne flere og flere funksjoner og årsaks-sammenhenger ved stadig å trenge dypere ned i detaljer, mikrokosmos, og lignende bilde for makrokosmos, og likheter i slike bilder, funksjoner. Men endelige funksjons-forklaringer og endelige årsaker, preferanse-funksjoner, mangler for denne alt-samlingen.
I korthet er ofte verden dalen, jord, himmel, den store verden, himmelrommet, stjerner, senere galakser, melkeveien, solsystemet, og i den enkelte mindre eller større ideer om hvor meget vårt alt er, og som vokser seg større med alderen til folks søken rundt dette.
Hverken nedenfra eller ovenfra fungerer fullstendig gjennom prosessen med full forståelse av noe. Med alt sett utenfra, vil Gud og Natur, himler og verdener være i en samlet boks, uansett om det overskrider seg eller ikke i ekspansjon eller natur, eller som guds-skikkelse. Med utenfra kan vi lett få den tanken at hvorfor er dette her i det hele tatt, altså væren, inkludert endring, og mangfoldet av bevisste og fysiske egenskaper.
Ikke minst begrep som styrke, energi, kraft, virkningsfaktorer. Men da kan man også spørre seg om hvilke betingelser hver slik funksjon i det minste må ha, og det er en tidkrevende prosess å finne slikt. Man tenker let at det kan være fellesnevnere her, selv om det ikke er helt sikkert. Men nå søker man i alle fall etter preferanse-kilder som vi kanskje kan oppdage, eller forstå, uten at man heller her kan være sikker på dette.
Da blir denne midlertidige utskillelsen av oss selv fra alt ett skue, det vil si, hva vi tilhører men har trukket oss unna for å se det hele for å spørre oss om hvordan dette kan være mulig tilstede. Denne siste måten her med utenfra-betraktning, og spørsmål om vilkår, funksjon, årsak overgår, og trekker seg bakenfor spørsmål om Gud, Natur, de andre altets-forståelsens innbyrdes kombinasjonstenkning.
Det er denne Altets-funksjons-formen, til eksistens-virke-funksjon vi finner hos Anaksimander Anaksimenes, Anaksagoras og Spinoza, og litt, også Aristoteles. Akkurat her blir Platon, Hegel, Descartes noe mer begrenset funksjonelt, virkende, og uten slike referanse-funksjoner.
Det er i slik sammenheng vi her må se Altets-funksjonen her i Altet-domenet, hvor enhver bevisst og fysisk funksjon henviser til eksistens og virkning hos bevissthet og fysiske tilstander og eventuelt samvirke mellom slikt, og om forholdet holdbart eller ikke, som veiledende for moral der kropp, følelser, og bevissthet hos oss fungerer fortsatt slik det skal, og ikke innholdet av tro eller viten. Jeg sorterer annet i underavdelinger av denne funksjonen. Men ikke uten at de har relativ kontinuitets-sammenheng med hverandre.
Hva som grunnleggende er i det virknings-funksjonelle. Bevisst, fysisk og følsomt kolliderer vi med ande, og det er her vi må bryte inn med holdbarhets-forståelsen for å holde oss intakte, hvor tro og viten må vike for holdbarheten. Blir ny veiledning for Moral-teori.
Vi kan kalle det en overordnet moral for tro og viten. En som går med virke-lik-heten. Og ikke etter mer-smak, lyst, behov, følelser, makt og vinning, slike virkninger og handlinger som ut fra holdbarheten kan være et pluss, bonus i tillegg til holdbarheten generelt, men som oftere bryter holdbarheten vår, og naturens, ned!
Med Alt så menes det her at noe ikke er utelatt, og at det ikke er noe mer, og heller ikke lenger en plass til ikke-alt, ingenting, det forskjells-løse og umulige. At det værende kommer fra det værende, inkludert dets eksistens-årsaks-funksjon. Som jeg hevder og forklarer som en kraft-virknings-utvekslende funksjon, og som beskrives i Forandrings-kraften/Differensial-kraften. Hvorfor, hvordan, funksjonens produkt-dannelse hos fysisk og bevisst.
Og hvorfor er her! Og som går dypere enn navngivelsen, gjenkjennelsen vi har, og egenskapene vi slik peker på, hermer om, om Gud og Natur! Vårt behov i relasjon til annet. Hva skal til for at det oppstår behov, en vilje, lyst, hva skal til for å sanse, hva skal til for intuisjon, hva skal til for bevissthets-gjørelse, hva skal til for at partikler og kraft-funksjoner kan opptre som de gjør fysisk i natur og eventuelt evolusjon, liv, fosterutvikling, krysninger! Hvorfor er det mangfold i natur og tanker, med sine konflikter og harmonier! Å finne en referanse er ikke skadelig. Den fins!
Når Teknologi, Krig, skadeige funksjoner tas vekk, og vi kun finner virkemåter, funksjons-beskrivelser, må det sies at Vitenskapen ligger funksjons-bevisst nærmere en slik altets-funksjonell beskrivelse!
OG at Menneskerettigheter og fordelings-modeller ligger nærmere holdbarhets-moral enn vinnings-makt-systemer/ideologier, uansett politikk og religion.
|